Scooter

«Prøven er bestått fordi kjøremåten er sikker», står det på lappen fra sensor. Jeg fikk den i går morges etter en runde fra Risløkka til Gjelleråsen og Strømmen og tilbake.

Så var jeg også endelig voksen – i en alder av 27.

Jeg skulle egentlig aldri ha førerkort. Syns det er unødvendig at ALLE skal ha det (...og at alle skal ha egen bil). Og jeg drar jo ikke på hytta alene. (Det tør jeg ikke.)

Dette mener leserne:

Scooterveien min til og fra jobb går forbi et sted med navn Dr. Pizza. Jeg elsker pizza, men har aldri hatt lyst til å sette foten over dørterskelen på dette stedet. Hvorfor ikke? På grunn av navnet vel!

Hvem vil spise hos doktorn lissom?

Navnet gjør meg litt forvirret. Er det et legekontor eller en pizzarestaurant? Behandler de folk med pizza-relaterte sykdommer? Har de doktorer som lager pizzaene? Eller reparer de kanskje ødelagte pizzaer?

Dette mener leserne:

Omtrent hver gang jeg kjører scooter til jobb ser jeg en død due i det samme veikrysset. Og det er ikke samme dua.

Det hjelper ikke at krysset er et lyskryss. Enten er duene fargeblinde eller så er de så paralysert av maten de får utdelt fra nærmeste benk at de ikke bryr seg om at lysene endrer farge.

Duene fortsetter bare å leke, mens biler, busser, lastebiler og scootere suser forbi. Jeg fatter ikke at disse dumme duene ikke skjønner alvoret.

Dette mener leserne:

Uansett hvem det er som tuller med meg – nå holder det!

Det scooteren min og jeg har blitt utsatt for de siste dagene er bare ting som kan skje etter nøye planleggelse og sammensvergelse. Jeg er skuffet.

Dette mener leserne:

Hver sesong er den første turen med scooteren helt spesiell. Den gir en følelse av frihet, fart, spenning og luft i håret som jeg har savnet og som jeg hvert år finner ut at jeg setter umåtelig stor pris på.

Etter hvert blir turene bare rutinekjøring, de røde lysene irriterende mange og scootersveisen plagsomt vanlig.

Men så kommer nok en spesiell scooteropplevelse. Faktisk enda mer spesiell enn den første.

Dette mener leserne: