OL

Jeg er fascinert av toppidrett. Har stor respekt for OL-deltagerne. Og noen ganger skulle jeg ønske jeg var en av dem.

Kanskje det er derfor jeg blir så lett rørt av store idrettsprestasjoner. Jeg gråt for eksempel en liten skvett da Thorkildsen utklasset sine konkurrenter og tok sitt andre OL-gull i spyd i går. Og jeg gråt da jeg så at Trond Giske gråte etter håndballjentenes triumf.

Dette mener leserne:

«Brystkongen» er EuroSport-kommentatorens spontane beskrivelse av Kosuke Kitajima som i dag tok gull på 200 meter bryst (svømming, for de som ikke skjønte det).

Japaneren er den samme mannen som tok gullet fra Alexander Dale Oen på 100 meter bryst. Og dermed altså heretter bare omtalt som brystkongen...

Dette mener leserne:

Nå har jeg sett på fotball, håndball, volleyball, sandvolleyball, basketball, turn, stuping, fekting, bueskyting, vektløfting, sykling, svømming, roing, bryting, sprangridning, badminton, landhockey, judo, vannpolo og tennis - og sikkert mye mer også.

Det meste er moro, men noen småting plager meg litt:

Dette mener leserne:

Så er det OL igjen – og jeg tar meg selv i å se på sporter jeg ellers ikke vier mye tid til. Fekting, skyting, roing, basketball og svømming for eksempel. Spesielt svømming er morsomt å se på. Her settes det så mange rekorder om dagen at rekordholderne knapt får tid til å nyte eller skryte av rekordene sine før det er en ny som har svømt enda fortere.

Dette mener leserne:

Spesielt når det er menn som spiller. Hele sporten er tullete. Banen er liten, ballen klissete og målene altfor mange.

En helt vanlig håndballkamp foregår på denne måten; det ene laget presser ved å kaste ballen til hverandre fram og tilbake på tvers av banen. Det andre laget står langs halvsirkelen med hendene i været samtidig som de hopper opp og ned. Like før dommeren blåser av fordi spillerne har brukt for lang tid på å kaste ballen til hverandre, skyter en av spillerne på mål. Keeperen har som regel ikke sjans og det ender derfor med mål.

Dette mener leserne: